You are currently browsing the monthly archive for september 2008.

I går skrev jeg om at tre barnehager hadde brent i området i løpet av natten. I natt har det vært ennå to nye barnehagebranner – en ble totalskadet i Solbergelva mens Øren overlevde for andre natt på rad. Begge startet utvendig. Det vil si at det har vært totalt fem branner i løpet av helgen. Minst tre, sannsynligvis fire og kanskje alle fem er påtent. Tydeligvis nådde ikke budskapet mitt i går ut..

Reklamer

I løpet av natten har det brent i ikke mindre enn tre barnehager i Drammensområdet: Fjell barnehage, Øren andelsbarnehage og Berger barnehage i Svelvik. Heldigvis var det bare den første som ble alvorlig skadet og brant ned til grunnen. Det verste er at de to sistnevnte er påsatt.

Hva får folk til å gjøre sånt? Hvordan tenker de? De tre nevnte barnehagene har til sammen 197 barn. Nesten 200 barn betyr vanligvis nesten 400 foreldre. Foreldre som ikke vil få betalt hvis de må ta seg fri fra jobben for å ta seg av barna sine. I tillegg må vi regne med at det er minst 50 ansatte til sammen. Mer enn 600 mennesker er avhengige av disse tre barnehagene. For ikke å si glade i dem.

Barn får sterke følelser for barnehagen, og en sterk identitetsfølese med den. Jeg tror min egen datter ville vært utrøstelig hvis barnehagen hennes hadde brent ned. I fjor vinter ble juletrelysene på treet deres stjålet, jeg husker godt hvor opprørte barna var bare for det. Hvordan de ville reagert på en brann tør jeg nesten ikke tenke på en gang.

På Øren og i Svelvik har altså noen mennesker bestemt at det kunne være festlig å dynke veggene med bensin og lage årets største bål av barnehagene. Til alt hell mislyktes de begge steder. Jeg håper de som gjorde det blir oppsporet og tatt. Jeg håper de blir straffet knallhardt. Kriminalitet er en uting. Kriminalitet som rammer barn er direkte lavmål.

Fjell står nå rundt 60 barn og ansatte uten noe sted å gå på mandag. Det sto i artikkelen at kommunen prøver å omplassere dem. Jeg håper de får det til. Uansett er det skikkelig trist.

Som Trond Giske tidligere har varslet går regjeringen nå til angrep mot nettpokeren ved å forby betalingstransaksjoner til spill som er ulovlige i Norge. Bakgrunnen er bekymringen for spilleavhengighet.

– Det er her folk kan spille seg fra gård og grunn. Etter at gevinstautomatene ble forbudt er det nå dette som er det store problemet, sier Giske til NRK. Spilleselskapene på sin side er ikke bekymret på langt sikt.

Sprøsmålet er om dette er rette veien å gå? Vil det hindre folk i å spille poker? Vi ser i dag at enormt mange mennesker spiller poker, både på nettet, i private (illegale) pokerklubber, i skolegården. Det finnes en rekke måter å overføre penger over nettet på, det eneste man trenger for å gå rundt dette tiltaket er et mellomledd mellom banken og nettstedet. De fleste som ønsker å spille kommer til å ta seg dette bryet.

Hva med å heller gå veien om Norsk Tipping? Regjeringen ønsker å hindre at spillemidler går ut av landet. Nettpokerspillere ønsker å kunne spille. Gjerne enklest mulig. Norsk Tipping har kontrollrutiner for å avdekke storspillere og hindre at folk spiller langt over evne.

Personlig spiller jeg gjerne hos Norsk Tipping. Da går litt av pengene jeg satser til idrett og kultur og jeg slipper å føle meg halvkriminell. Staten slipper å se spillemidler forsvinne til et multinasjonalt selskap og de får i tillegg muligheten til å stoppe meg hvis jeg skulle prøve å satse over evne. Win-win.

Spille poker kommer jeg til å gjøre uansett. Og det kommer de fleste andre til også.

Jeg var nok ikke den eneste fotballinteresserte drammenseren som undret meg når vingen Mattias Andersson valgte å hysje på supporterne i stedet for å juble over sitt første spillemål for sesongen hjemme på Marienlyst på søndag. Etter kampen ville han ikke snakke med media, men i dag publiserte Drammens Tidende et åpent brev fra spilleren der han går til angrep på hets og mobbing i kommentar-feltene knyttet til artikler på DT.no.

Brevet har ført til heftig debatt i kommentar-feltene. Mange synes at Andersson er tøff som står fram og setter søkelys på noe viktig, andre mener han er en pingle som ikke tåler å få litt kjeft.

Selv pleier jeg å la være å lese disse kommentarene, nettopp fordi det aller aller meste som står der er enten usaklig eller uinteressent, eventuelt en kombinasjon av de to. Grunnen til at kommentar-feltene i det hele tatt finnes er åpenbar – friske debatter fører til flere klikk.

Strømsgodsets kaptein Alexander Aas uttaler at han gjerne skulle sett litt strengere sensur for å luke ut det verste rasket, mens ansvarlig redaktør i DT skriver i sin lederartikkel at utspillet går inn i debatten om hvordan ytringsfriheten skal håndteres på nett. Og det er der jeg går fra å være litt oppgitt til å bli irritert.

Hva er ytringsfrihet? I følge Wikipedias artikkel er det en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene. I de fleste debatter jeg leser og hører blir ytringsfriheten redusert til å kunne si akkurat hva man vil, når man vil – uten å ta hensyn til andre menneskers reaksjoner. Å anonymt lire av seg ufinheter og usakligheter på en nettavis har for meg ingen ting med ytringsfrihet å gjøre. Når folk gang på gang beviser at de ikke klarer å holde seg noenlunde saklige og høflige når de debatterer på internett fortjener de heller ikke muligheten for det.

Hensynet til å la folk flest få sin mening veies opp mot faren for misbruk av ytringsfriheten, skriver redaktør Odde i lederen før han fortsetter: Medienes tradisjonelle rolle som leverandør av strengt redigerte ytringer endres til å være en plattform for fri meningsutveksling. Personlig tror jeg at økt trafikk på sakene som igjen fører til høyere annonseinntekter veier tyngre. Kall en spade for en spade og en markedsføringsstrategi for en markedsføringsstrategi, og slutt å vanne ut et viktig begrep som ytringsfrihet.