You are currently browsing the monthly archive for januar 2009.

Vigrid har igjen klart å komme i medie-vinden etter at det ble kjent at organisasjonen skulle stille liste til høstens stortingsvalg. Både lokal- og riksmediene kaster seg på og omtaler saken. 1-0 til Vigrid.

Slikt blir det naturligvis haraball av, og blant andre FrP’s Ulf Erik Knudsen tok til orde for å offentliggjøre navnene på de 500 som har skrevet under på listen som sikrer «partiet» muligheten til å stille til valget. Drammens Tidendes redaktør stiller gjerne spaltene til disposisjon for offentliggjøring så lenge det er juridisk holdbart. Resultatet lar ikke vente på seg, og både fylkeskommunen og DT har fått en rekke henvendelser i helgen fra folk som (forståelig nok..) ikke er spesielt ivrige etter å få navnet sitt på trykk under en overskrift som «Her er Vigrid-sympatisørene» . De både angrer og føler seg lurt til å skrive under.  Hvis mange nok av støttespillerne trekker seg og står fast ved at de ble bondefanget vil vel lista bli underkjent og trukket. 1-1. FrP er kvitt en konkurrentlangt der ute på høyresiden.

Uansett hvordan det måtte ende – Vigrid må si seg fornøyd med uavgjort på bortebane mot både Drammens Tidende og et av landets største partier. De fikk navnet sitt opp i mediene igjen, og det har jo vært stille for dem i det siste. Jaggu klarte de å lure til seg bloggomtale hos meg også. Ikke dårlig det, for en liten nisjeorganisasjon.

Advertisements

For først gang på mange år satte jeg med ned i et inspirert øyeblikk og skrev noen nyttårsforsetter for 2009. I utgangspunktet synes jeg nyttårsforsetter i tradisjonell forstand er noe tull, fordi de fleste har brutt halvparten i løpet av uke 1 og glemt resten før vi skriver februar.  Derfor skrev jeg noen utradisjonelle i stedet, og det ene (eller rettere sagt det andre) var:

– Lytt. Til hjertet, til venner og til all den vakre musikken der ute.

I utgangspunktet tenkte jeg at jeg skulle være flinkere til å holde meg oppdatert på ny musikk, men denne helga har jeg gjenoppdaget noe av den gamle og sitter i skrivende stund og nyter The Kindness of Strangers-skiva til Spock’s Beard. Det må være nærmere ti år siden jeg først oppdaget den plata, men June får fortsatt håret til å reise seg i nakken min. Lenge leve musikken!

I dag har jeg forlatt Blogger.com og funnet veien til WordPress.com i stedet. WordPress har en del mer avanserte muligheter, og virker vesentlig mer gjennomført og oversiktlig. I tillegg har de muligheten til å installere software på domenet mitt og større anledning til å endre på utseende, så dette virker lovende. Regner med at dette er starten på et langt vennskap.

Jeg vil oppfordre alle dere trofaste lesere der ute (jeg vet det er i alle fall to..) til å legge til bokmerket kaffetorst.wordpress.com i leselisten deres! Her blir det mye å lese fremover, spennende eller ikke spennende.

For å unngå at innlegget blir ren egenreklame legger jeg ved lenke til en artikkel der hovedtillitsvalgt Ove Andreas Solberg i Nettbuss får komme til orde angående de to sakene om selskapet jeg har referert (og kritisert) de siste dagene.  Det er altså slik at bussjåfører også bare er mennesker og de er som regel både hyggelige og rasjonelle. To uheldige episoder på like mange dager betyr ikke at alle som kjører buss er idioter. Jeg reiser en del med buss, så jeg kan skrive under på det.

Nettbuss er i hardt vær for tiden.. I går omtalte jeg DT-saken om en niåring som måtte vente på neste buss fordi sjåføren ikke kunne veksle en 20-kroning, og i dag melder samme avis at en bussjåfør mistet besinnelsen og kastet av samtlige 50 passasjerer på vei fra Åssiden til sentrum i morgentimene i dag. Grunnen skulle visstnok være at en eller flere moret seg med å trykke på stopp-knappen uten å gå av. Jeg skjønner godt at det er irriterende når man har en rutetabell å forholde seg til og kanskje allerede er litt forsinket, men jeg vil allikevel påstå at å nekte å kjøre videre før alle har forlatt bussen er å overreagere en smule.

Kanskje bør Nettbuss vurdere å kjøpe inn en massasje-stol eller tre til de ansatte, for å senke blodtrykket og roe dem ned noen hakk. Det er lettere å tenke klart når man er avslappet.

Videojournalisten Andreas H. Lunde fra ABC Nyheter har vært i Midtøsten den siste uken, og oppdaterer stadig via Twitter. Ting som dette tar utenrikskorrespondansen til et nytt nivå, og gir et veldig spennende og levende innblikk i hva som skjer der nede og hvordan det oppleves. Dette alene gjør det verdt å registrere seg en konto!

Klipp og lim av de siste oppdateringene:

Sak om turen til Gaza fra fra @listaveland: http://is.gd/gSW9. Liten sak + video fra Shifa-sykehuset kommer imorgen (om vi er på nett).

@gard_jenssen sykehuset nevnte en italiensk journalist som skal ha underrapportert dødstall. sykehuset holder på å lage ordentlige lister.

Strømmen gikk akkurat på sykehuset, men kom tilbake igjen ganske raskt.

Er på Shifa-sykehuset.

Hotell i boks. Nå skal vi spise litt og på får vi se hva kvelden bringer.

We’re in Gaza city trying to find a room. We’ll try to visit a hospital later tonight. Everything is quite.

Ikke rasjonering av gass, men den importeres vistnok fra Israel og selges for 20 dollar pr tank. I Egypt koster propantankene 1 dollar.
http://twitpic.com/15tin – Kjører nordover mot Gaza by. Her ser ting greit ut. Ingen skader å se. Har sett at det rasjoneres ut propan.

http://twitpic.com/15t1v – Ambulanser på vei ut av Gaza.

http://twitpic.com/15t0f – Franskmenn på «pakketur» til Gaza 😉 Glade for å komme inn ihvertfall.

We are in Gaza. Finally, after some waiting at the border Egypt/Gaza. On a bus to the city.

Vi er gjennom kontrollen. Vi er i Gaza! Nå skal vi finne en buss.

Leser på DT.no at en ni-åring ble bedt om å forlate bussen da bussjåføren ikke kunne gi henne vekslepenger for 20-kroningen hun skulle betale med. Jeg blir så til de grader provosert av å se sånt!

Det hjelper ikke at bussjåføren trodde neste buss var like bak. Det er snakk om et barn, det er snakk om 14 usle kroner og det er snakk om at busselskapet har en plikt til å ha nok veksel. At de ikke har 6 kroner i vekslekassa si er Nettbuss sitt problem, ikke den ni år gamle jenta sitt, eller bussjåføren sitt for den saks skyld.

Det er lov å bruke hodet! Jobber du i et serviceyrke, så er det til og med jobben din å bruke hodet. Forhåpentligvis var det bare en kjempetabbe av sjåføren og ikke et signal om at Nettbuss har en så streng personalpolitikk at de ansatte ikke tør tenke selv.

Selvutvikling står på agendaen for tiden. I jula benyttet jeg anledningen til å lese en del videre i en bok i den sjangeren jeg har fått låne, med den relativt ubeskjedne tittelen «Ubegrenset Kraft». Boka er skrevet av en amerikaner ved navn Anthony Robbins, som er en over gjennomsnittet respektert mann i NLP-kretser. Robbins’ liv og lære dreier seg primært om hvordan man kommuniserer med seg selv og hvordan den kommunikasjonen, enten den er bevisst eller ubevisst, bidrar til hvorvidt du får det du drømmer om her i livet.

Jeg kunne ha snakket i det vide og det brede om NLP (og det kommer jeg sikkert til å gjøre mye av fremover..), men foreløpig ville nok de av dere som kan noe som helst om det fra før avsløre meg som sjarlatan ganske raskt. Jeg har fortsatt veldig mye å lære. Det er mange bøker å lese på emnet, og mange mennesker å snakke med. I første omgang skal jeg lese ferdig den jeg allerede har begynt på før jeg leser første del en gang til.

Robbins handler mye (ikke helt ulikt en viss nyinsatt president..) om å gjøre endringer NÅ. En av bitene er å gjøre målene sine virkelig for seg selv, si dem høyt – si dem til andre. Dediker deg til det du vil oppnå!

Jeg har mange ting jeg vil få til, men nøyer meg med noen få av dem i første omgang:
1) Komme over frykten for å formulere målene mine og lese videre i boka.
2) Få kontroll over visse velkjente og ukonstruktive reaksjonsmønstre: sinne og tiltaksløshet.
3) Komme meg tidligere opp og spise mat om morgenen.
4) Lære meg å kommunisere med samme ro og overbevisning som Obama.

Noen mål mer ambisiøse enn andre, med andre ord. Og fler skal det bli fremover, tro meg.

Hvem her har erfaring med NLP? Jeg har lært meg å lytte til erfarne fjellfolk, så kom gjerne med tips og råd!

Så var USAs første mørkhudede (hva er politisk korrekt her?) president offisielt på plass, med pomp, prakt og en nøye uttenkt og innøvd tale.

Jeg må innrømme at jeg ikke har spesielt god peiling på amerikansk politikk, og jeg har bare fulgt valgkampen med et halvt øye. Det jeg hadde fått med meg, og fikk ettertrykkelig bekreftet i dag er at Barack Obama har talegaver av de helt skjeldne.

Jeg er ikke en spesielt lettrørt mann. Men gjennom de 20 eller så minuttene innsettingstalen hans varte hadde jeg ved flere anledninger både klump i halsen og tårer i øyekroken. Han snakket om patriotisme og de amerikanske verdier, ting som i utgangspunktet ikke akkurat appelerer til en gammel venstreradikaler som meg, og jeg trodde hvert eneste ord. Måten han kommuniserer på, roen, tydeligheten.. Breathtaking, for å si det på forferdelig dårlig norsk.

Uansett hva Obama måtte gjøre eller ikke gjøre som president: som kommunikatør er han et av mine nye forbilder.

I følge en VG-artikkel i dag ler norske Spania-farere av sexkjøpsloven og akter å fortsette å gå til det lokale bordellet selv om det nå er ulovlig for nordmenn å kjøpe seksuelle tjenester – både her hjemme og i utlandet.

Greit nok. Men det interessante med artikkelen er hvordan intervjuobjektet svarer på spørsmålet om hvorfor han kjøper sex:

– Hvorfor? Fordi jeg er mann, vel.

Dermed blir jeg litt kjønnsforvirret her jeg sitter. Jeg har aldri kjøpt sex i hele mitt liv. Jeg har ikke en gang ønsket å kjøpe sex. Er det virkelig slik at alle menn innerst inne vil gå på bordell? Kan det tenkes at jeg egentlig er kvinne? Fanget i en fremmed kropp? Kan denne artikkelen være det skal til for at jeg går inn i transvestittenes rekker, og til slutt ender med å ta skrittet fullt ut og gå gjennom både hormonbehandliger og plastiske operasjoner? Vil denne bloggen på sikt endre navn til «Stina skriver før hun tenker» – og vil det være denne mannen som har æren for å ha vist meg hvem jeg virkelig er?

Eller er det rett og slett en sterk kandidat til Årets Dummeste Uttalelse?

Jeg må innrømme at jeg heller mot det siste, men den som lever får se. Følg med på bloggen for den spennende fortsettelsen! Dere skal ikke se bort i fra at jeg også kontakter VG og lar et reportasjeteam følge meg hvis det ender med operasjon.

Nå har jeg vært på Twitter er par måneder og er i ferd med å bli helt overbevist. Mikroblogging er genialt! Jeg må innrømme at jeg var rimelig skeptisk i starten, men all hypen på NRKbeta kombinert med at en venninne av meg (eller: en eks-kjæreste, faktisk) startet å bruke det ga meg et puff til å teste. De første ukene virket det litt tåpelig – jeg hadde tre venner, hvorav en oppdaterte og jeg fulgte et par medier jeg leste daglig uansett. Så oppdaget jeg journalistene, og begynte å følge blant andre Jan Omdahl i Dagbladet og Anders Brenna i Digi.no. Det åpnet dørene inn til en ny verden av linker til blogger og litt bortgjemte artikler og kronikker. Og i dag fant jeg ingen ringere enn Petter Stordalen.

Nå har vel mange litt av hvert de skulle ha sagt om Petter Stordalen, men jeg synes han er en spennende fyr. Han har en drive og en energi som er få forunt og han har utrettet enormt mye på næringsslivssida. Jeg skulle veldig gjerne visst hvordan han kommuniserer med seg selv, for der er det nok mye å lære. Nå som han dukket opp på Twitter oppdaget jeg jo samtidig at han hadde en personlig blogg på Home Invest. Det gjør meg glad å se hvordan enkelte bedriftsledere og andre prominente figurer tar i bruk de mulighetene internett har til å få ut et budskap og knytte seg nærmere kunder/fans og resten av verden generelt.

Barack Obama har også skjønt det, og skal begynne å bruke YouTube ukentlig når han blir president.

Et annet eksempel er jo forfatteren Neil Gaiman. Hans blogg er enormt populær, og han har sørget for at den feedes inn i de store bloggsamfunnene som f. eks. LiveJournal. Jeg har fulgt bloggen i flere år gjennom den feeden. I dag linket han til Last.fm-profilen sin i en Twitter-oppdatering, så mens jeg har skrevet dette innlegget har jeg sittet og hørt på musikken som ligger i biblioteket hans der.

Det geniale er at gjennom å benytte sosiale medier kan disse kjendisene knytte til seg kunder og fans på en helt annen måte enn de har hatt mulighet for tidligere. Gjennom små drypp hver eneste dag ender det med at vi til slutt føler at vi kjenner dem. At vi er kompiser, på et vis, selv om vi aldri har møtt dem. DA snakker vi om merkevarebygging, da.