Så var USAs første mørkhudede (hva er politisk korrekt her?) president offisielt på plass, med pomp, prakt og en nøye uttenkt og innøvd tale.

Jeg må innrømme at jeg ikke har spesielt god peiling på amerikansk politikk, og jeg har bare fulgt valgkampen med et halvt øye. Det jeg hadde fått med meg, og fikk ettertrykkelig bekreftet i dag er at Barack Obama har talegaver av de helt skjeldne.

Jeg er ikke en spesielt lettrørt mann. Men gjennom de 20 eller så minuttene innsettingstalen hans varte hadde jeg ved flere anledninger både klump i halsen og tårer i øyekroken. Han snakket om patriotisme og de amerikanske verdier, ting som i utgangspunktet ikke akkurat appelerer til en gammel venstreradikaler som meg, og jeg trodde hvert eneste ord. Måten han kommuniserer på, roen, tydeligheten.. Breathtaking, for å si det på forferdelig dårlig norsk.

Uansett hva Obama måtte gjøre eller ikke gjøre som president: som kommunikatør er han et av mine nye forbilder.

Advertisements