Selvutvikling står på agendaen for tiden. I jula benyttet jeg anledningen til å lese en del videre i en bok i den sjangeren jeg har fått låne, med den relativt ubeskjedne tittelen «Ubegrenset Kraft». Boka er skrevet av en amerikaner ved navn Anthony Robbins, som er en over gjennomsnittet respektert mann i NLP-kretser. Robbins’ liv og lære dreier seg primært om hvordan man kommuniserer med seg selv og hvordan den kommunikasjonen, enten den er bevisst eller ubevisst, bidrar til hvorvidt du får det du drømmer om her i livet.

Jeg kunne ha snakket i det vide og det brede om NLP (og det kommer jeg sikkert til å gjøre mye av fremover..), men foreløpig ville nok de av dere som kan noe som helst om det fra før avsløre meg som sjarlatan ganske raskt. Jeg har fortsatt veldig mye å lære. Det er mange bøker å lese på emnet, og mange mennesker å snakke med. I første omgang skal jeg lese ferdig den jeg allerede har begynt på før jeg leser første del en gang til.

Robbins handler mye (ikke helt ulikt en viss nyinsatt president..) om å gjøre endringer NÅ. En av bitene er å gjøre målene sine virkelig for seg selv, si dem høyt – si dem til andre. Dediker deg til det du vil oppnå!

Jeg har mange ting jeg vil få til, men nøyer meg med noen få av dem i første omgang:
1) Komme over frykten for å formulere målene mine og lese videre i boka.
2) Få kontroll over visse velkjente og ukonstruktive reaksjonsmønstre: sinne og tiltaksløshet.
3) Komme meg tidligere opp og spise mat om morgenen.
4) Lære meg å kommunisere med samme ro og overbevisning som Obama.

Noen mål mer ambisiøse enn andre, med andre ord. Og fler skal det bli fremover, tro meg.

Hvem her har erfaring med NLP? Jeg har lært meg å lytte til erfarne fjellfolk, så kom gjerne med tips og råd!

Så var USAs første mørkhudede (hva er politisk korrekt her?) president offisielt på plass, med pomp, prakt og en nøye uttenkt og innøvd tale.

Jeg må innrømme at jeg ikke har spesielt god peiling på amerikansk politikk, og jeg har bare fulgt valgkampen med et halvt øye. Det jeg hadde fått med meg, og fikk ettertrykkelig bekreftet i dag er at Barack Obama har talegaver av de helt skjeldne.

Jeg er ikke en spesielt lettrørt mann. Men gjennom de 20 eller så minuttene innsettingstalen hans varte hadde jeg ved flere anledninger både klump i halsen og tårer i øyekroken. Han snakket om patriotisme og de amerikanske verdier, ting som i utgangspunktet ikke akkurat appelerer til en gammel venstreradikaler som meg, og jeg trodde hvert eneste ord. Måten han kommuniserer på, roen, tydeligheten.. Breathtaking, for å si det på forferdelig dårlig norsk.

Uansett hva Obama måtte gjøre eller ikke gjøre som president: som kommunikatør er han et av mine nye forbilder.

I følge en VG-artikkel i dag ler norske Spania-farere av sexkjøpsloven og akter å fortsette å gå til det lokale bordellet selv om det nå er ulovlig for nordmenn å kjøpe seksuelle tjenester – både her hjemme og i utlandet.

Greit nok. Men det interessante med artikkelen er hvordan intervjuobjektet svarer på spørsmålet om hvorfor han kjøper sex:

– Hvorfor? Fordi jeg er mann, vel.

Dermed blir jeg litt kjønnsforvirret her jeg sitter. Jeg har aldri kjøpt sex i hele mitt liv. Jeg har ikke en gang ønsket å kjøpe sex. Er det virkelig slik at alle menn innerst inne vil gå på bordell? Kan det tenkes at jeg egentlig er kvinne? Fanget i en fremmed kropp? Kan denne artikkelen være det skal til for at jeg går inn i transvestittenes rekker, og til slutt ender med å ta skrittet fullt ut og gå gjennom både hormonbehandliger og plastiske operasjoner? Vil denne bloggen på sikt endre navn til «Stina skriver før hun tenker» – og vil det være denne mannen som har æren for å ha vist meg hvem jeg virkelig er?

Eller er det rett og slett en sterk kandidat til Årets Dummeste Uttalelse?

Jeg må innrømme at jeg heller mot det siste, men den som lever får se. Følg med på bloggen for den spennende fortsettelsen! Dere skal ikke se bort i fra at jeg også kontakter VG og lar et reportasjeteam følge meg hvis det ender med operasjon.

Nå har jeg vært på Twitter er par måneder og er i ferd med å bli helt overbevist. Mikroblogging er genialt! Jeg må innrømme at jeg var rimelig skeptisk i starten, men all hypen på NRKbeta kombinert med at en venninne av meg (eller: en eks-kjæreste, faktisk) startet å bruke det ga meg et puff til å teste. De første ukene virket det litt tåpelig – jeg hadde tre venner, hvorav en oppdaterte og jeg fulgte et par medier jeg leste daglig uansett. Så oppdaget jeg journalistene, og begynte å følge blant andre Jan Omdahl i Dagbladet og Anders Brenna i Digi.no. Det åpnet dørene inn til en ny verden av linker til blogger og litt bortgjemte artikler og kronikker. Og i dag fant jeg ingen ringere enn Petter Stordalen.

Nå har vel mange litt av hvert de skulle ha sagt om Petter Stordalen, men jeg synes han er en spennende fyr. Han har en drive og en energi som er få forunt og han har utrettet enormt mye på næringsslivssida. Jeg skulle veldig gjerne visst hvordan han kommuniserer med seg selv, for der er det nok mye å lære. Nå som han dukket opp på Twitter oppdaget jeg jo samtidig at han hadde en personlig blogg på Home Invest. Det gjør meg glad å se hvordan enkelte bedriftsledere og andre prominente figurer tar i bruk de mulighetene internett har til å få ut et budskap og knytte seg nærmere kunder/fans og resten av verden generelt.

Barack Obama har også skjønt det, og skal begynne å bruke YouTube ukentlig når han blir president.

Et annet eksempel er jo forfatteren Neil Gaiman. Hans blogg er enormt populær, og han har sørget for at den feedes inn i de store bloggsamfunnene som f. eks. LiveJournal. Jeg har fulgt bloggen i flere år gjennom den feeden. I dag linket han til Last.fm-profilen sin i en Twitter-oppdatering, så mens jeg har skrevet dette innlegget har jeg sittet og hørt på musikken som ligger i biblioteket hans der.

Det geniale er at gjennom å benytte sosiale medier kan disse kjendisene knytte til seg kunder og fans på en helt annen måte enn de har hatt mulighet for tidligere. Gjennom små drypp hver eneste dag ender det med at vi til slutt føler at vi kjenner dem. At vi er kompiser, på et vis, selv om vi aldri har møtt dem. DA snakker vi om merkevarebygging, da.


Kjetil Myrbråten fra Drammen forsvant i løpet av nyttårsnatten. Disse etterlysningene er sakset fra Facebook-gruppa som organiserer letingen etter ham. Ta kontakt hvis dere vet noe!

ETTERLYSNING!!!

Mange tips har kommet inn foreløpig, uten at det har ført til noe konkret. Vi ønsker å få bekreftet/avkreftet om disse tipsene dreier seg om Kjetil eller ikke . Vet du noe om sakene under, så kontakt oss:

Har noen funnet en svart NOKIA 5310 mobil (se bilde) i Drammensområdet etter nyttårsaften? Det kan være Kjetil sin… Kontakt oss!

Har noen sett en mann falt/bli dyttet i elva natt til 1. jan? Meld fra til politiet (02800) snarest!

Er det flere som har sett en mann liggende i nærheten av Engene/Schwenckegata ca kl 01.30? Meld fra!

Har noen sett en mann løpende over bybrua natt til 1. jan? Kontakt oss!

Har noen flere sett en mann på jernbanesporet ved togstasjonen 0145? Meld fra!

Har noen mistet sin hvite skjorte, evt sett noen miste den, i nærheten av Schultzgate, Strømsø, Kontakt oss!

Har noen flere sett en mann med mørkt hår og beige duffelcoat, ved blokkene i nærheten av Åssiden VGS kl 0700 1. januar? Evt du som ringte på i en/flere av blokkene dette tidspunktet. Kontakt oss!

Er det noen som gikk, evt vet om noen som gikk, i lysløypa Konnerud – Galterud ca kl 1100 1.januar, og hadde på seg sort dress/beige duffelcoat? Meld deg!

Er det noen som har, evt vet om noen som har, mistet skoene sine ved rundkjøringen mot Gullaug/Røyken? Meld fra!

Ring Politiet 02800, evt Charlotte 95139006

Politiet i Oslo har mange utfordringer som de opp gjennom årene har forsøkt å løse med vekslende hell. Svært så ofte har det vært lett å være uenig i prioriteringene deres, særlig når det gjelder aksjoner rettet mot de gatenarkomane. De har forsøkt å rydde Plata i en årrekke uten spesielt mye hell. På mandag gjør de et nytt forsøk og denne gangen har de i følge NRK Østlandssendingen (som igjen siterer en artikkel i Dagsavisen..) døpt aksjonen «Ute av syne, ute av sinn».

Hvorfor blogge om det? Dette har vi jo hørt hundre ganger før?

Cluet er hvor de ønsker å flytte miljøet. Å spre det rundt har ikke fungert spesielt godt tidligere, nye samlingssteder har raskt manifestert seg. Denne gangen har politiet bestemt seg på forhånd. De narkomanes nye tilholdssted skal være Eidsvolls Plass, med andre ord på trappa til Stortinget.

Så er spørsmålet: er det politiets oppgave å arrangere denne typen politiske markeringer? Er det riktig å «tvinge» gatenarkomane til å stå på utstilling midt i Oslo sentrum? Ikke det at Plata eller Skippergata er så bortgjemt det heller, men Eidsvolls Plass er tross alt rimelig traffikert..

To ting er i alle fall sikkert: jeg liker denne aksjonen mange hakk bedre enn det mye omtalte «politiviruset«. Og en del politikere vil helt sikkert få seg en vekker når de får en gjeng med narkomane plassert på Stortingstrappa.

I alle fall er det slik her i Drammen. Hvert år dukker det opp bøker i trærne litt ut på høsten, i forbindelse med Litteraturuka. Hvert år blir jeg like glad for dem. Og hvert år plukker jeg med meg en – og bare en – bok.

I år blir første år jeg er forberedt på at de kommer. Som regel glemmer jeg alt om litteraturuka fra år til år, men nå har den dukket opp mange nok ganger på rad til at det har begynt å sette seg fast i hodet mitt. Dessuten har jeg fått en påminner denne gangen: jeg var nemlig på biblioteket i går.

Alle andre bloggere som har interesse for litteratur og Drammen har vel skrevet seg ferdig om Drammensbiblioteket for månedsvis siden. Men det har seg slik at jeg er litt treg. Gårsdagens besøk var nemlig (pinlig nok..) mitt aller første det nye biblioteket. Og hvilket bibliotek det har blitt!

Min fem år gamle datter er allerede en dreven bruker, både gjennom barnehagen og sin mor, så hun ga meg en grundig omvisning. Primært i barneavdelingen, riktig nok, og da spesielt i utkledningshjørnet. Bøker er spennende, men prinsessekjoler og vampyrkapper har en magisk tiltrekningskraft på barn. Det svermet med unger der borte, og de koste seg villt alle sammen. En kamerat av meg som kom bort for å møte oss påpekte at det var samme taktikk som McDonald’s bruker – lag et lekerom som barna trives i så de får et godt forhold til stedet fra de er små, og dermed kommer tilbake når de er voksne. Forhåpentligvis fungerer det like godt for biblioteket som det gjør for fastfood-kjeden.

Hel-automatisk er det også, både innlevering og låneregistrering var selvbetjent. Noe som appelerer til en teknologifreak som meg, og som forhåpentligvis også gjør at bibliotekarene kan bruke mer av tiden sin på å dele kunnskapen sin med brukerne.

Når jeg først var der skaffet jeg meg selvfølgelig et nytt lånekort, og tok med meg et par bøker. Det viste seg at jeg fortsatt var registrert fra mine yngre dager – og siste lån var i 2004. Det verste er at hvis jeg ikke husker helt feil så var det min daværende kjæreste som brukte kortet mitt den gangen. Det nye biblioteket har blitt såpass flott at jeg satser på at det ikke blir like mange år mellom hver gang jeg bruker det nye kortet. Jeg er litt nyfrelst her jeg sitter!

Det beste er jo at de ikke kun konsenterer seg om de gode gammeldagse bøkene. Jeg så på lydbøker (og de var det ganske mange av!), DVD’er, CD’er, til og med Xbox-spill! For ikke å snakke om arrangementene: høytlesning, forfatterbesøk, akkustiske konserter, foredrag, spillnatt med konkurranser i alt fra Guitar Hero til Fifa 08, filmvisninger, kunstutstillinger.. Ingen har lenger noen unnskyldning for å la være å benytte seg av biblioteket.

Jeg sier bare en ting: løp og kjøp! Eh.. Nei. Løp og lån!

Det er jo skrevet flerfoldige spaltekilometer om finanskrise og hvordan det påvirker boligmarkedet i det siste. Meglere av alle slag vandrer tilsynelatende rundt med konstant høy puls og frykter for både egne og andres lommebøker. Særlig sine egne, vil jeg tro. Man er jo seg selv nærmest.

Det er jeg også. Så jeg er ikke lei meg i det hele tatt. I alle fall ikke for det varslede fallet i boligpriser. Sånn er det å være førstegangsetablerer. Riktignok er det høyt rentenivå og vanskelig å få lån, men skal vi tro ekspertene vil prisene fortsette å gå ned. Og mannen i gata vil trolig kjenne på nervene lenger enn bankene – dermed er det duket for at sånne som meg kan gjøre et aldri så lite kupp.

La boligprisene stupe, sier nå jeg. Så kan jeg kjøpe når det er lavt og vente rolig til de stiger igjen. Det er det vakre med investeringer – de lønner seg som regel i det lange løp. Man må bare ha tålmodighet. Nå er det ikke tålmodigheten som har gjort at jeg ikke har kjøpt bolig ennå – det er bare det at jeg ikke har kommet så langt. Noen fordeler skal man ha av å være et surre-hode også.

Og apropos finanskrise – dere må lese Niels Chr. Geelmuydens innlegg «Siste dagers heldige«. Det er ikke ofte jeg sitter og ler høyt når jeg leser debatt-seksjonen i Aftenposten, men den mannen er kostelig.

I går skrev jeg om at tre barnehager hadde brent i området i løpet av natten. I natt har det vært ennå to nye barnehagebranner – en ble totalskadet i Solbergelva mens Øren overlevde for andre natt på rad. Begge startet utvendig. Det vil si at det har vært totalt fem branner i løpet av helgen. Minst tre, sannsynligvis fire og kanskje alle fem er påtent. Tydeligvis nådde ikke budskapet mitt i går ut..

I løpet av natten har det brent i ikke mindre enn tre barnehager i Drammensområdet: Fjell barnehage, Øren andelsbarnehage og Berger barnehage i Svelvik. Heldigvis var det bare den første som ble alvorlig skadet og brant ned til grunnen. Det verste er at de to sistnevnte er påsatt.

Hva får folk til å gjøre sånt? Hvordan tenker de? De tre nevnte barnehagene har til sammen 197 barn. Nesten 200 barn betyr vanligvis nesten 400 foreldre. Foreldre som ikke vil få betalt hvis de må ta seg fri fra jobben for å ta seg av barna sine. I tillegg må vi regne med at det er minst 50 ansatte til sammen. Mer enn 600 mennesker er avhengige av disse tre barnehagene. For ikke å si glade i dem.

Barn får sterke følelser for barnehagen, og en sterk identitetsfølese med den. Jeg tror min egen datter ville vært utrøstelig hvis barnehagen hennes hadde brent ned. I fjor vinter ble juletrelysene på treet deres stjålet, jeg husker godt hvor opprørte barna var bare for det. Hvordan de ville reagert på en brann tør jeg nesten ikke tenke på en gang.

På Øren og i Svelvik har altså noen mennesker bestemt at det kunne være festlig å dynke veggene med bensin og lage årets største bål av barnehagene. Til alt hell mislyktes de begge steder. Jeg håper de som gjorde det blir oppsporet og tatt. Jeg håper de blir straffet knallhardt. Kriminalitet er en uting. Kriminalitet som rammer barn er direkte lavmål.

Fjell står nå rundt 60 barn og ansatte uten noe sted å gå på mandag. Det sto i artikkelen at kommunen prøver å omplassere dem. Jeg håper de får det til. Uansett er det skikkelig trist.